Avlsvurdering av travere fra 2015

Det gjelder nye regler for bruk av hingster i hesteavlen i Norge.

28.08.2015

Landbruks-og Matdepartementet (LMD) har besluttet at de norske nasjonale kåringsbestemmelsene tas ut av lovverket med virkning fra 14. jan 2015. Dette har medført at de enkelte godkjente avlsorganisasjonene formelt har overtatt ansvaret for avlen av sine respektive raser, herunder ansvaret for hvordan hingster skal utvelges til avlsbruk.

 

Det Norske Travselskap (DNT) er den ansvarlige avlsorganisasjon for varmblods traver i Norge. De fastsetter kriteriene for utvelgelsen av varmblods traverhingster til avl. Norsk Hestesenter er administrativt ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av dette, nedfelt i en samarbidsavtale med DNT.

Likeledes har DNT og NHS i samme avtale samt i henhold til samarbeidsavtalen på kaldblod mellom DNT og Svensk Travsport (ST) avklart hvordan utvelgelsen av kaldblods traverhingster til avl skal foregå.

  1. 1.      VARMBLODS TRAVER

 

A)      Viktigste endring i det nye systemet er at alle hingster som framvises vil bli godkjent for avl i Norge såfremt det ikke påvises helsemessige defekter, jfr. defektliste (se under punktet kassering/ avlsforbud og i gjeldende avlsplan).

En avlsvurdering inkluderer

-         poengvurdering av avstamning og løpsprestasjoner

-         eksteriørbeskrivelse og poengsetting

-         klinisk veterinærundersøkelse, herunder endoskopi av øvre luftveier og røntgen

-         travprøve for beskrivelse av bevegelsesmønsteret

 

Under avlsvurderingen skal hver hingsts egenskaper poengsettes.

Høyeste mulige poengsum er 100 poeng.

Egenskapene poengsettes etter følgende mal:

-         Løpsprestasjoner:                                        max 50 p

-         Avstamning:                                                  max 30 p

-         Eksteriør:                                                       max 10 p

-         Helse:                                                             max 10 p

 

Ut fra total poengsum klassifiseres hingstene slik:

-         Meget høy forventet avlsverdi                  (86 - 100 poeng)

-         Høy forventet avlsverdi                              (71  -  85 poeng)

-         Middels forventet avlsverdi                       (56  -  70 poeng)

-         Lav forventet avlsverdi                               (41  -  55 poeng)

-         Meget lav forventet avlsverdi                    (  0  -  40 poeng)

 

B)       For hingster som ikke framvises for avlsvurdering kan det søkes om godkjenning for avlsbruk med begrensede rettigheter. Søknaden sendes før første gangs bedekning til Norsk Hestesenter og må vedlegges helseattest (samme krav til røntgen (NYTT) og veterinærsjekk som ved avlsvurdering). Det tidligere kravet om identisk eierskap på hingst og hoppe(r) er bortfalt. Det vil si at hoppene kan være eid av andre enn hingsteeieren. Kvote-bestemmelsene er de samme som for framvist hingst. Slike godkjente hingster kan bedekke hopper hvert år framover og trenger ikke søke på nytt, men det må løses lisens hos DNT i bedekningsåret for at føll skal kunne registreres (bedekningslisens). Evt. ettergodkjenning etter bedekning har funnet sted betinger høyere avgift.


MEN; Avkom etter ikke framvist hingst mister følgende rettigheter:

-         Ingen deltagelse i mønstringsløp

-         Ingen oppdretterpremier

-         Ingen deltaking i de klassiske årgangsløpene

-         Ingen deltagelse i Prinsesse Märta Louise pokalløp

-         Ingen deltagelse i Jarlsberg Grand Prix

 

 

 

C)       For hingster som ikke framvises for avlsvurdering og som ikke søker om godkjenning i henhold til punkt B vil evt. avkom ikke kunne registreres i DNT’s register. Disse vil kun kunne tildeles hvitt pass (ikke rasetilhørighet) fra Norsk Hestesenter og vil ikke ha startrett i totalisatorløp.

D)      Avkom etter tidligere kårede hingster i Norge som produseres etter 14. jan 2015 får fulle rettigheter i forhold til oppdretterpremier og deltagelse i løp.

E)       For avkom unnfanget av hingst i kategori B eller C vil det bli mulig å søke om utvidede rettigheter dersom hingsten ved senere anledning klassifiseres opp. Søknaden behandles av DNT.

F)       Import/ bruk av frossensæd

  1. Hingster som tidligere er godkjent for import av sæd eller kåret i Norge trenger ikke søke kåringsnemnda om fornyet godkjenning. Norsk ansvarshavende må løse bedekningslisens i DNT forut for hver sesong hingsten ønskes anvendt.
  2. For nye hingster registrert i UET-land må det første sesong hingsten ønskes anvendt søkes om godkjenning. Norsk ansvarshavende må

                                     i.      sende søknad til Norsk Hestesenter innen 1.mars

                                    ii.      løse bedekningslisens i DNT


Kåringsnemnda vil skrive en protokoll der hingstens kvaliteter blir vurdert. Hingstene vil bli klassifisert etter et enklere poengsystem enn det som brukes på avlsvurderingen.

 

G)      Kassering/avlsforbud
DNT beholder defektlista som allerede eksisterer i avlsplanen (se avlsplanen). Disse defektene er bl.a.: pungbrokk, klapphingst, urhingst og bittfeil. Hingster med defekter som er nevnt på denne lista ilegges avlsforbud. Eventuelle avkom etter slike hingster vil ikke kunne registreres i Det Norske Travselskap.


  1. 2.      KALDBLODS TRAVER

 

For kaldblods traver fortsetter utvelgelsen av hingster etter samme system som tidligere. Dette er beskrevet i gjeldende avlsplan og i den svensk-norske kaldblodsavtalen.